copyright © 2016 corpeltof inc., corpeltof
http://corpeltof.com - created by means of archaic technology.

expect texts in both english/norwegian language

latest additions:
02.08.16 WEBLOG + NETTBUTIKK
13.04.15 FORCE PLOT ADDENDUM MANIFEST, forfattet av corpeltof inc.
23.02.15 METAMODERNISTISK MANIFEST, oversatt til norsk
02.02.15 CORPELTOF.COM BACK ONLINE

weblog:
NOVEMBER 2015: SEPTISK OVERSVØMMELSE AV KJELLERATELIER FEBRUAR 2016: HUSEIER SELGER EIENDOMMEN MARS 2016: ANKELBRUDD - SYKMELDT I FIRE MÅNEDER APRIL 2016: RESIDENT BLIR OPPSAGT FRA SIN DELTIDSJOBB JUNI 2016: UTFLYTTING PÅBEGYNNES AUGUST 2016: OPPHØR AV STUDIORESIDENS VED DEPARTMENT OF LIFE SUPPORT C/O VAKTMESTER MANDAL KOMMER: MIDLERTIDIG STUDIORESIDENS I KRISTIAN KRISTIANSENS GAMLE SKRIVESTUE VED RINGVEBUKTA, DER HVOR HAN SKREV OM ADRIAN POSEPILT OG JESPER NATTMANN

KAMPANJE MED NETTBUTIKK
Opphørssalg, nedjustering av priser på vegne av Tryg Forsikring og Galleri Tonnes integritet
[Les mer på corpeltof.tictail.com]





Cactaceae XIII, II, XII, I, XI, 2015: á NOK 1 045,-









FORCE PLOT ADDENDUM MANIFEST
Work in progress, corpeltof inc., 2015
Åpent for endringsforslag.
[expand/collapse]

a. Vi foreslår å trekke maleriet delvis ut av kunstbegrepet. Produkter i malerimediet er ikke nødvendigvis for kunst å regne, blant faglige representanter; på lik linje med at utførelsen av handverk kan tilegnes kunstbegrepets prestisje av lekmenn i dagligtale. Malere bør selv stå fritt til å vekselvis se arbeidet sitt som handverk eller kunst, avhengig av hvilke prosjekt de jobber med, og hvilken form det presenteres i.

b. Malere skal ikke søke anerkjennelse for dynamikken i sitt utstillingsrepertoar, eller integritet iht. markedsplassering; ei heller permanent plassering iht. diskursive posisjonsforestillinger. Mottakelsen av slike kunstnere innad i kunstfeltet bør aldri farges av aktørenes deltakelse i dekorative, praktiske eller formale virksomheter annetsteds. Anseelsen av et anerkjent kunstnerskap skal ikke svekkes av kunstnerens deltakelse i eventementer av lavere kaliber enn de som regnes som konvensjonelle for den respektive kunstnerens nivå.

c. Det å skape substansielt grunnlag for visuell (kroppslig) interaksjon er bevegelse. Maleripraksis unnslipper ikke den fenomenologiske tilnærmingen til kunstnerisk arbeid, selv ikke i konseptuelle retninger. Maleri er objekt og bilde, illusjon og virkelighet; kroppslig forestilling fullfører verket. Formalisme er ikke i konflikt med diskurs.

d. Vi adapterer det metamodernistiske manifest, og søker en uttrykksmetodikk som svinger mellom det som [en nedarvet, påtvunget, kynisk og forvitret kunstverden] anerkjenner kunst for å være, og de åndsverk som, uavhengig av diskurs, sørger for begeistring blant lekmenn, fordi det appellerer til det sanselige, folkelige og barnlige. I en kunstverden så kompleks som den vi beveger oss i, ser vi ikke andre valg enn å inkludere søndagsmalere, de innvidde, multidisiplinerte og ett-triks-ponnier på likt grunnlag, fritt for smaksdommer som utgangspunkt for segregering, for så å være i stand til å omfavne en større sannhetsøken. I tillegg til akademisk diskurs innen kunstfeltet, integrerer vi også virksomhet som er uinformert, amatørmessig og outsider-preget, i vårt interessefelt. Disse praksisene er ikke såkalte stiler, men snarere stempling av kreative produsenter, som enten velger å gi avkall på -- eller opererer med en manglende opplysthet angående -- det tautologiske, hierarkiske system, som de siste tiår har hatt økonomisk profitt og kjendishet som sine mest sentrale grunnverdier. Verden har behov for høyere, mer omfattende mål.

e. Galleri er i og for seg ikke nødvendige for den progresjon vi ønsker. Vi setter ikke spørsmål ved galleristers ekspertise, eller deres evne til å omsette kunst, deres innsikt og forståelse av kunstverden, og dens nettverk av forhandlere og kontakter. Istedet ser vi at den verden majoriteten av disse aktørene forstår seg på, nettopp er avkommet av det vi ønsker å se stå for fall. Disse bedriftene er ikke vår opposisjon, men vi stiller oss hevet over deres fokus, krav og spilleregler, og retter et kritisk øye på kunstneres vinning i spillet mellom gallerister, kunstkritikere, magasinredaksjoner, biennaleprodusenter, kuratorer, museumsdirektører, samlere og kunstagenter. Malere må kunne forsøke seg på formidling av egen og andres kunst, uten at det stilles spørsmål ved kunstnerskapets relevans i markedet, eller at kunstnerne dermed, som stedfortredere, betegnes som kunstner/kurator. Aktører i yrker og posisjoner nevnt over, bør fri til kunstnere, snarere enn det motsatte. Dette skal gjelde i samtlige sektorer vertikalt i hierarkiet.

f. Vi motsetter oss idéen om forventning av at prising av kunstverk, etter visse gitte kalkyler, og på grunnlag av fullført utdannelse, samsvarer med markedsstandarder; at prising under visse kalkyler indikerer irrelevans i den anerkjente kunstscenen eller dens zeitgeist. Rekord-auksjon èn uke og loppemarked neste, medfører ikke nødvendigheten av fallende markedsverdi. Priser og monetære verdier er ikke maleres spill, men snarere verktøy de kan operere med, for å indikere konteks for posisjon. Vi understreker at kunstner ikke er en beskyttet tittel, men heller ikke en standard som autodidakte malere skal etterstrebe. Malere står fritt til å prise sine arbeider etter synsing og behov, fritt for kunstmarkedets modus operandi.

[collapse]





My favourite kind of creepy is silly, 2014: NOK 1 230-









Metamodernistisk manifest via corpeltof inc.
Norsk versjon oversatt fra engelsk, (2015).
Orginal versjon av Luke Turner / Shia LaBeouf, kreditert, (2011)

http://www.metamodernism.org/
[expand/collapse]

1. Vi erkjenner at oscillasjon er verdens naturlige orden. (dvs. svingning, corp.)

2. Vi må frigjøre oss fra den treghet som et århundre med modernistisk ideologisk naivitet har ført til, og fra den kyniske uoppriktigheten til dens antonyme frillesønn. (dvs. postmodernismen, corp.)

3. Bevegelse skal heretter muliggjøres gjennom svingning mellom posisjoner med diametralt motsatte idéer, som opererer lik pulserende polariteter i en kollosal elektrisk maskin, som driver verden til handling.

4. Vi anerkjenner de iboende begrensningene i all bevegelse og opplevelse, og nyttesløsheten i ethvert forsøk på å overskride grenselinjene fastsatt deri. Den essensielle ufullstendigheten i et system burde anmode om fastholdenhet, ikke for å nå en gitt slutning, eller være slaver av en kurs, men -- som gjennom en stedfortredende egenskap -- muligens skimte til en bortgjemt fremtredning. Tilværelsen berikes om vi engasjerer oss i våre aktiviteter som om disse grensene kan overskrides, for slik handling utfolder verden. (vår tankestrek, corp.)

5. Alle gjenstander er fanget i et ugjenkallelig fall mot en tilstand av maksimal entropisk ulikhet. Kunstnerisk produksjon er kontingent for opphavet og avsløringen av forskjellene deri. I sinnsbevegelsens senit sitter den umediterte opplevelsen av forskjeller, i og for seg. Det må være kunstens rolle å utforske løftet om sin egen paradoksale ambisjon, ved å frembringe overflod i nuet.

6. Nuet er et symptom på tvillingfødselen av umiddelbarhet og foreldelse. I dag er vi like mye nostalgikere som futurister. Ny teknologi muliggjør simultan erfaring og utfoldelse av hendelser, fra tallrike posisjoner. Uten å signalisere dens oppløsning, vil disse framvoksende nettverkene fasilitere demokratisering av historien, og opplyse de forgreinede stiene av metanarrativ, som vi kan navigere oss langs, for å nå et her og nå.

7. Slik vitenskapen streber etter poetisk eleganse, kan kunstnere ta til seg en søken etter sannhet. All informasjon er utgangspunkt for kunnskap, enten det er empirisk eller aforistisk, uten å ta hensyn til sannhetsverdi. Vi bør omfavne den vitenskaps-poetiske syntese, samt den informerte naiviteten i magisk realisme. Feil avler fornuft.

8. Vi foreslår en pragmatisk romantikk, uhindret av ideologisk forankring. Derfor skal metamodernisme defineres som den merkuriske tilstand mellom - og forbi - ironi og oppriktighet, naivitet og erkjennelse, relativisme og sannhet, optimisme og tvil, i jakt etter en flerfoldighet av sprikende og flyktige horisonter. (siste setning er strøket, corp.)

[collapse]